Ursula K. LeGuin - The left hand of darkness
(Karakterer er ut - ingresser er in) Spennende og filosofisk om kjønnsløs maktkamp og uskyldige brikker
"The Left Hand of Darkness" handler om Genly Ai, en diplomat/sendebud fra jorden som drar til planeten Gethen, som han og andre besøkende kaller Vinter fordi det er så kaldt der at snøen bare unntaksvis er borte. Jobben hans er å tilby medlemskap i et slags FN, bare for alle land og planeter som finnes. Problemet er at dette er en planet der det å plotte, utfordre hverandres stolthet og å intrigere ("shifgrethor", som det heter der) er så vanlig at alle anser ham som en trussel, en bedrager eller et verktøy for egen vinning. Ai begynner i landet Karhide (endelig en planet med flere land!!), en slags jorden på tidlig 1900-tall uten behov for fremskritt. Ettersom hans allierte holder på med renkespill, kongen av Karhide er gal og at regenten er en Hitler in spe, går ikke dette særlig bra. Ai kommer seg til nabolandet Orgoreyn, som er i catfight med Karhide (ingen av disse landene forstår konseptet krig). Orgoreyn er en blanding av Platons idealstat og Maos Kina, så jobben er langtfra enkel.
I tillegg til de sosiale forskjellene kommer de fysiske. Innbyggerne i Vinter er litt kortere enn mennesker, og mye mer androgyne, eller mer presist, kjønnsløse (hvorfor tenker jeg på Westlife?). Det er en god grunn til det; innbyggerne i Vinter har bare et kjønn i parringstiden, og det varierer faktisk avhengig av hvem som først skifter. Dette kunne ha vært et billig triks, men det blir heller et studium i kjønn og samfunn. Ved å fjerne det kjønnslige, blir forholdene mellom mennesker mindre personlige, mens både krig og forholdsvis hurtig utvikling er uforståelige konsepter. Patriotismen i Karhide blir, som Ais allierte, Therem, påpeker, ikke fedrelandskjærlighet, men fremmedfrykt.
Boken ,som har vunnet et lass med priser, er både kort og god, men det blir litt rart at den evige vandringen i isødet mot slutten av boka får så mye tid. Det er også rart at Therems skjebne blir hengende i luften i så stor grad, da den egentlig ikke er så fornuftig. Slutten er i seg selv også litt flat. Småting i det store og hele, egentlig. Det er en god bok som filosoferer i kjønnets betydningsløshet. For min del er science fiction blitt et alternativ, såfremt dette er en ledestjerne.
