Iain Pears - An Instance of the Fingerpost
6/10: Spennende nøkkelroman om et mordmysterium i et primitivt England med ikke altfor mye skravling
(Takk til Ståle for tips om denne boken)
"An Instance at the Fingerpost" er en snål tittel på en svært god bok. Handlingen er lagt til England i 1663, der det politiske bakteppet er svært vesentlig (i den anledning skriver jeg en kjapp gjennomgang i kommentarfeltet). I utgangspunktet er det et mordmysterium som blir fortalt omtrent femten år i ettertid av fire aktører. Det begynner med reiseskildringene til handelsreisende Marco di Cola, som kom til den forblåste og primitive øya England (dette er ikke en bok for anglofile med et svakt hjerte) for å ordne opp i farens forretninger. Dette viste seg å være ørkesløst, og i stedet dro han til Oxford, der han ble kjent med universitetsbyens leger. Han var selv en halvstudert lege, og tok av barmhjertighetsårsaker seg av moren til en ung jente med navn Sarah Blundy. Både Marco di Cola og Blundy ble involvert i intriger, og da en av universitetenes store menn døde, ble unge Blundy etter hvert anklaget.
Imidlertid er Colas beretninger, som i like stor grad handler om hans eksperimenter med blod og de aparte engelske akademikere han møter, bare en fjerdedel av boken. Andre karakterer forteller sin versjon av hva som egentlig skjedde, basert på manuskriptet til Cola og etter hvert de andre personenes notater til dette manuskriptet. Resultatet blir en broket oppsummering der man knapt kan tro helt på noen, og bare litt på to av dem. Jeg unnlater her å fortelle hvem som gir sin versjon av hendelsesforløpet, da dette er artigere å lese seg til på egen hånd. Det får holde å si at det er svært forskjellige oppsummeringer med svært forskjellig trykk.
Dette er imidlertid ikke noe egentlig mordmysterium, du får ikke nok ledtråder til å oppdage det noe særlig før det viser seg. Bokens styrke ligger heller i den gode beskrivelsen av tankesettet i England under Restoration-tiden. Enda de tre andre bidragsyterne (samtlige er engelske) viser hva de representerer, er Colas oppsummering av de engelske skikkene, xenofobien, maten og staheten som grenser til dumhet, kostelig. Han tar dem ofte på kornet, særlig når han sier at engelskmenn ikke stoler på noe som er oppdaget av utlendinger, og at de anklager utlendinger for å ha stjålet ideene deres (dette viser seg etter hvert å få en ekstra absurd dimensjon). Kort sagt, her virker sydeuropeiske katolikker siviliserte og kloke, mens nordeuropeiske protestanter er moralistiske og dgmatiske barbarer.
Dette er en svært god bok, og det er lite å pirke på, om enn jeg ikke er sikker på slutten. Boken er en nøkkelroman med flere kjente mennesker i persongalleriet (filosofen Locke, arkitekten Wren og matematikeren Wallis er de mest kjente). Det er interessant å se hvordan de blir skildret, men av og til blir de enten en anelse moderne eller en anelse ekstreme. Det er også merkelig hvordan, når Cola refererer til et teaterstykke (også kostelig lesning) snakker han om Hamlet, mens Wood sier at det er snakk om "King Lear".
