In libris libertas

3/10: En god tanke som kunne ha blitt riktig bra om han hadde fjernet seg mer fra Joseph Conrad og "Pianostemming for dummies"

Denne boken er historien om Edgar Drake, som går fra å være en snusfornuftig gentleman i et snusfornuftig ekteskap i den snusfornuftige London til å bli guttunge i Burma, med alle ting det medfører. Grunnen til at Drake drar til Burma, er at den merkelige legen major Anthony Carroll vil ha en ekspert på akkurat Erard-flygler til å stemme Erard-flygelet han har insistert på å få anskaffet, mitt i ikke-britiske nord-Burma. Den britiske hæren kan styre seg for hele opplegget, men ettersom Carroll er viktig, går de med på det. Etter mye om og men og militær uthaling, kommer Drake seg på uortodoks vis til legen, der han også blir hektet inn i et spill om politikk og diplomati.

Dette kunne ha vært en bra bok, men det blir for mange rare ting Drake gjør uten at vi får forklaring. De magisk realistiske fenomenene til Mason blir egentlig mer forvirrende enn supplerende, og boken blir ellers altfor like "Heart of Darkness", uten å ha det forløsende og geniale dobbeltspillet, i hvert fall har ikke jeg oppdaget det. Boken er ellers stappfull av fakta, det være seg om flygelstemming, blomster, fugler, shanfolket eller burmesisk kultur og historie. Det blir mer slitsomt enn hjelpsomt. Plottet som ruller opp er også fullt av huller, merkverdigheter og logiske kortslutninger. Sånt irriterer.

Av karakterene er det egentlig bare Drake man får noen dybde i, og der er ikke dybden all verden heller. Carroll, Masons Kurtz (som ikke likner stort), er stort sett overfladisk og uengasjerende, og det virket som om Drakes fascinasjon for ham var at han var den eneste i det krigsherjede Burma som forsto seg på musikk. Tenke seg til.

Som så mange andre ganger, blant annet med Harstad, blir konklusjonen: God forfatter skriver en ikke altfor bra bok med for mange detaljer.