Etter å ha løst dilemmaet: nærmest PC-en (stasjonær!), eller nærmest lesestolen til fordel for lesestolen, ble jeg litt forstyrret av at den boken jeg faktisk leser i for tiden (Don Quiote) var blitt beundret (tjukk bok!) av svigersønnen i går, og derfor lå utenfor rekkevidde av stolen. Da ble det nærmeste en Oktoberutgivelse fra 1975: ‘Jernstrømmen’ av Aleksandr Serafimovitsj. Altså, side 123, linje 5, 6, 7:

‘Og nå lå de der lydige og nakne.
Og en bølge av mektig kraft, akkurat som den gang han ærgjerrig prøvde å oppnå offisersgraden, reiste seg i sinnet. Men det var en annen bølge, en annen ærgjerrighet - han ville redde dem, han ville føre dem fram, de som så lydig lå der og ventet på riset’.