In libris libertas

6/10 En original og velskrevet bok som blir hindret av for mange avsporinger 

Denne boken tar oss tilbake til ni dager i Istanbul i 1591, der det er intriger og drap i lauget til miniatyrmalere, som kjemper nærmest forgjeves mot den nye europeiske stilen med portretter, perspektiver og andre ugudelige ting. Oppi det hele havner stakkars Kara, som har kommet tilbake etter 12 år i utlendighet, og greier på rekordtid å gjenforelske seg i Sheküre, et hespetre i gudinneform, og bli venn med hennes far, som da er Karas onkel (dette gjør den skjønne Sheküre til hans kusine, men med alt pederastiet som ellers foregår i Istanbul, er dette nesten harmløst i forhold). Mordmysteriet må oppklares i løpet av en nidagersperiode, og oppi det heler er det ørti andre løse tråder som må tvinnes sammen.

Dette kunne fort ha blitt en spennende, men akk så "new wrapping" av en gammel greie, om det ikke hadde vært for Pamuks språk. Ikke bare har han bestemt seg for å la alle hovedpersoner (malerne Stork, Oliven og Sommerfugl, Sheküre, Kara, onkel/pappa Enishte, jødinnen Esther og to-tre til), men mange andre, for eksempel en rekke billedmotiver og farger (derav tittelen) få fortelle sin versjon av hva som skjer. Også morderen, men vi vet jo ikke hvem det er, får si sitt innimellom. Pamuk har gjort masse research for å skrive dette, fordi det er masse å lære seg om minatyrmalere, deres verden og generelt om det tidlig-ottomanske rike. Imidlertid blir det litt for mye nesegrus beundring for bilder, fakta om avdøde malere og sånt. Av og til er det genialt, men av og til er det bare i veien. Språket er så bra at jeg ser Nobel-potensialet, men da kan man jo sende neste til Süskind, som faktisk er bedre. Når det er sagt er det en veldig bra bok.

 

(PS: litt skuffet over den engelske tittelen: "My name is red". "Karmosin" spiller jo på nyansene til minitiatyrmalerne (og at fargen er blodrød), og "crimson" er da et langt bedre forslag).