Støvsamlende klassikere?
Godt over halvveis inn i Ville Svaner er jeg gjentatte ganger blitt introdusert til tanken at denne boken stort sett er en imponerende, fin og velskrevet bok som får stå i fred i bokhylla. Ikke at jeg skal snakke for høyt, 1984 har det helt fint klemt mellom reisebøker til land jeg alt har vært i og pensumbøker fra fag som ikke lenger finnes.
Har noen av dere noen bøker dere skulle ha lest, men dere aldri greier å lese? Er det fordi dere har begynt på dem og gitt opp, ikke orket eller utsatt det til etter neste bok? Andre grunner?
Som (nesten) absolutt alle andre har jeg bokklubbens utgave av Ulysses stående og støve. Åh, det er så mange som deler skjebne med Ulysses hos meg. Æsops fabler, Brontë-søstrene og Dorian Gray står til knes i støv.
Comment by Siri — 11 March, 2008 @ 12:20 pm
Det står pappesker med bøker jeg ikke har fått lest på loftet til bestemor og bestefar i Valdres. Og jeg har ikke snøring på hva som finnes i de ørten kassene heller, skal jeg være ærlig.
Comment by Hilde — 11 March, 2008 @ 12:28 pm
Huff, kasser har jeg nok av. Da jeg var yngre, hadde mine foreldre ambisjoner om at jeg skulle lese mange bøker, enda jeg viste liten interesse for noe mer avansert enn tegneserier, til nød Hardy-guttene. Ellers har jeg arvet bøker moren min ikke har plass til som Saramago og Johannes V. Jensen. Sikkert glimrende forfattere, men de er bare støvmagneter for meg.
Har ellers ikke Ulysses (men “Odysseen” samler jo støv på tross av at jeg har kjempet meg gjennom de ti første sangene, og det er jo så nært at det må man kunne godta). Men Ulysses skal samle støv, den er jo ikke verdens mest berømte uleste bok for ingenting.
Dorian Gray seg også i støvbadet på mitt gamle gutterom. Æsop, derimot, leser jeg, og Brontë hadde jeg på pensum. Skulle gjerne latt den samle støv, da.
Comment by besserwisser — 11 March, 2008 @ 6:55 pm
Det er mange sjølvsagt. Men eg hugsar eg byrja på Kjærstad sin Wergeland-trilogi, held ut 100 sider, meinte eg hadde gjeve han ein fair sjangs då… Hadde lese av J.K tidlegare og likt det, men dette.. det var for flinkt for meg, Nordisk Råds Litt.pris eller ikkje…Let it be a black hole
Comment by Jarle — 11 March, 2008 @ 8:39 pm
I påsken skal jeg lese Atwood og Zinken Hopps versjoner av Odysseen. Det ser jeg frem til, og så begraver jeg for godt ambisjonen om å lese originalen. Det samme gjelder forresten ‘Don Quiote’ - der har jeg også skaffet meg en utgave ‘Fortalt for barn’. Jeg gleder meg som et barn til påsken!
Ulysses leste jeg noen kapitler av i starten, pluss avslutningen (en forrykende psykose i direkte ‘avskrift’ etter min mening) - og så etterordet hvor jeg spesielt merket meg at forfatteren gottet seg over alle litteraturviterne som i fremtiden skule fortape seg i jakten på koder og dypere mening i verket. (Dette har jeg ikke sjekket i dag, så helt presist sånn er det nok ikke uttalt…).
Grunnen til at jeg legger inn kommentar i dag, er for å be deg gi Saramago en sjanse - alt etter hvilke bøker det er da. En av dem forutsetter intimt kjennskap til en annen portugiser (Pessoa), og noen er vel dystopiske etter min smak. Historien om Baltasar og Belmunda (’Klosterkrønike?), ‘En flåte av stein’, ‘Beleiringen av Lisboa’, ‘Jesusevangeliet’ har alle fortellinger som er morsomme, humor og trefleksjon som stimulerer. Og ja, konsentrasjonskrevende stil. Men de er ikke ugjennomtrengelige for folk som har lest en del alminnelig, ‘lødig’ litteratur.
Comment by Titta — 13 March, 2008 @ 9:24 am