In libris libertas

 

7/10: Festlig bok om autistisk barn med skarp hjerne.

Denne boken er en av de beste ungdomsbøkene som finnes. Stor fan. Den handler om Christopher, en 15 år gammel gutt som bor med sin far (moren døde visstnok på sykehus), og som oppdager nabohunden som er spiddet med en høygaffel. Christopher bestemmer seg for å løse "den merkelige hendelsen med hunden den natten", som tittelen heter på norsk. Dette er en spesielt vanskelig oppgave for Christopher, da han lider av Aspergers syndrom, en såkalt høyfunksjonell autisme som gjør at han har forskjellige tvangsforestillinger. Enda syndromet aldri nevnes ved navn, er det rimelig klart; han nekter å spise maten om potetmosen blandes med ketchupen, misliker å bli tatt på mer enn nødvendig, forstår ikke metaforer eller ordleker og tar stort sett alt bokstavelig.

Dette medfører at han stort sett ikke liker litteratur, med noen unntak, især Sherlock Holmes (tittelen på boken er hentet fra "Hunden fra Baskerville"), og han bestemmer seg for å benytte Sherlock Holmes’ metoder for å løse gåten. Dette gir ham et fortrinn fremfor andre, da han sjelden lar seg påvirke av følelser utover de knyttet til hans aversjoner. Selve mysteriet er egentlig verken så vanskelig å løse eller voldsomt vesentlig. Dette er egentlig en bok om en med Aspergers og hans syn på livet og Swindon (for øvrig en by jeg melder meg frivillig til å ikke dra til). Det er interessant spesielt fordi disse hindringene hindrer ham i å gjøre ting vi lett hadde gjort, men samtidig fordi han gjør ting vi ikke hadde turt.

Det fine med boken er at dette ikke er en bok som innbyder til sympati overfor stakkars lidende, men bare viser en verden der de med Asperger stort sett har det fint - så lenge de får lov til å ikke bli tatt på eller spise potetmos med ketchup (eller hva enn de har for seg).