Gustave Flaubert - Madame Bovary

?/10: Denne forstår jeg ikke. Resten av verden mener den er genial, så jeg har gått glipp av noe storstlått
Advarsel: Spoilere! For å si det mildt. Dette er regnet som en klassiker. Det er en flott bok som tar for seg kvinnenes situasjon i samfunnet, den setter ting på dagsorden og alt det der. Likevel kan jeg styre min begeistring.
Kort oppsummert er handlingen omtrent sånn:
-
Emma Bovary giftet seg med Charles fordi hun var lei av å sture hjemme.
-
Hun håpet på at Charles ville til Paris, men han var fornøyd i Rheims.
-
Emma sier ingenting, men satser på passiv-agressiv teknikk.
-
Irritert over at de ikke bor i Paris, skaffer Emma seg en haug med elskere
-
… og et barn, som egentlig er i veien for henne.
-
Byens apoteker tjener mange penger, mens Charles tjener ålreit.
-
Emma er frustrert over at elskerne ikke tar henne til Paris.
-
Hun bruker mange penger på tull fordi hun synes synd på seg selv.
-
Elskerne gidder ikke mer.
-
Emma tar livet av seg.
-
Charles blir deppa, og det ignorerte barnet blir enda mer ignorert.
-
Charles dør, og apotekeren blir rik.
Moral? Tja… bli apoteker? Det skal være en kvinnefrigjøringsbok, men det er jo bare stusslig. Det eneste menneske man synes synd på er barnet og til en viss grad Charles. Han er imidlertid så tafatt at det ikke helt går, det heller. Om Emma har jeg bare forakt, hun er så selvsentrert at barn og mann må gjerne sulte så lenge hun kan ivareta håpet om Paris.












Ha, ha. Denne bokomtalen var strålende!!
Jeg er så utrolig enig med deg i tillegg. “Denne forstår jeg ikke. Resten av verden mener den er genial, så jeg har gått glipp av noe storstlått” - som jeg skulle ha sagt det selv.
Comment by leselama — 9 January, 2008 @ 11:13 am
Flott! Det er to av oss! Kanskje
a) vi kan endelig finne noen som kan forklare oss hvorfor dette er et mesterverk
b) de mest innbitte “Flauberts uangeasjerte personbeskrivelser og subtile, lekne symbolbruk presser fram hvordan Emma er fanget i et gullbur (etc., etc…”) til slutt innrømmer at det er en bok om irriterende mennesker som ikke representerer andre enn seg selv. Knapt det.
Comment by besserwisser — 10 January, 2008 @ 3:37 pm
Ikke ‘resten av verden’ mener den er genial. Trolig fransk-professorer som nå er døde, pluss et par- tre kull av deres studenter. Jeg både nærleste og kollokverte over boken i Bergen i 1970, og måtte slå opp x antall ord på hver bidige side fordi Flaubert nitidig beskrev klær og husgeråd, og valgte ord som var arkaiske, eller der den aller mest alternative betydningen var gjeldende.
Imidlertid var det en sosial og hyggelig kollokviegruppe, så det var kjekt, likevel. Og vi lærte jo mye fransk… Men å lese dette frivillig? Nei, nei, nei…
Befriende med din respektløshet overfor klassikere!
Men jeg tror aldri jeg kommer til å våge meg på å ytre uenighet med deg… Besserwisser
Comment by Titta — 19 February, 2008 @ 4:48 pm