Om meg og denne bloggen
Meg
Jeg jobber på Nasjonalbiblioteket, men har ingen bibliotekutdannelse. Jeg er glad i film og musikk fra alle aldre, med noen uhederlige unntak. For det meste leser jeg klassisk litteratur, men jeg har i det siste begynt på norsk samtidslitteratur. Helst i en god stol med te (te skal være svart og aromatisert, og aldri i pose) i nærheten. Ellers er jeg glad i fordommene mine, og jeg blir neppe overbevist om å lese det norske -stad-trekløvveret (Kjær-, Fløg- og Sol-; Harstad er ikke assosiert med dem). Jeg har en syrlig tone, men egentlig har jeg en hemmelig beundring for alle (vel, nesten alle) som greier å skrive bøker. Jeg er også rimelig fersk på dette med å lese i store kvanta, og jeg setter derfor stor pris på veileding i riktig retning (såfremt det ikke går utover ovennevnte fordommer, da). Kommentér gjerne flittig, eller send en e-post.
Bloggen: Bøker - and that’s it
Mitt navn er Andreas, og jeg er en purist. Jeg skriver en bokblogg som handler om bøker. Artige ting som hender med meg, filmer jeg liker og annet passer sikkert fint inn på en eller annen blogg - men ikke denne. Her holder jeg meg bare til bøker. Grunnen til at jeg lager denne bloggen er todelt: for det første er jeg ute av stand til å være stille, for det andre ble jeg inspirert av bookhouse girls-Siri, og er enig med henne at det er, eller i hvert fall inntil nylig var, få norske bokblogger. Som purist anser jeg da bare blogger som i hovedsak omhandler bøker som bokblogger. Men jeg er litt nøye på det, da.
Ettersom jeg kan ha en tendens til å skravle noe, har jeg innført et karaktersystem fra 1 til 10, sånn for å kort si hva jeg mener. Dette er som oftsest basert på førsteinntrykket mitt, og er ikke nødvendigvis hamret i stein. Imidlertid er jeg streng - jeg er gørr lei alle journalister som gir filmer eller CD-er toppkarakter. Toppkarakteren forbeholdes verdenslitteraturens største forfattere (men Cervantes fikk bare en 9-er). Til gjengjeld må man jobbe hardt for å fortjene bunnkarakteren. Kiosklitteratur og andre kategorier som stort sett ikke tar mål av seg å bli husket for ettertiden gir jeg ikke karakter - ikke fordi de er for dårlige, men fordi de må dømmes utifra helt andre standarder, og dermed fra en helt annen karakterskala, og da er det enklere å droppe det.
Karaktersystem
- Burde ikke ha blitt gitt ut.
- God tanke, dårlig gjennomføring - eller omvendt
- Grei nok til å slå ihjel tid med
- Interessant, men kruttet er ikke funnet opp i denne
- En god bok, alt i alt.
- En veldig god bok
- Blant de bedre jeg har lest
- Anbefales på det sterkeste
- En klassiker, eller i alle tilfelle bør den bli det
- Blant verdenslitteraturens største (dukker sjelden opp)
Ellers er det lite som er mer irriterende enn å få leseopplevelsen sin ødelagt av at en eller annen forteller om slutten. Derfor legger jeg inn en SPOILER hver gang noen skriver noe om en bok som kan gjøre nettopp dette - også meg selv.
